Alle menneskene jeg frykter og ikke forstår: Del II

Jeg er den som går når du gråter, for jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir livredd og forsvinner, i redsel for å gjøre noe galt. Hvis du forholder deg rolig, er fortvilet, men ikke viser følelsene utenpå, da kan jeg hjelpe. Jeg kan analysere, det er nemlig bare det jeg kan, analysere, tegne og forklare. Det er det som er meg, den spørrende og analyserende, slettes ikke så reflektert som du tror, men på tørr grunn nå. Jeg bruker ordene mine til å fortelle deg hva du er laget av og hvordan du takler det, og ofte har jeg rett, og noen ganger tar jeg feil. Men så fort ordene mine blir ubrukelige, så fort det er andre kommunikasjonsmetoder som gjelder, da mister jeg alle sansene mine, jeg blir døv og stum og blind. Jeg blir bare hos mine aller, aller nærmeste når de gråter, og det bare med en kraftanstrengelse.