Du vet du er misfornøyd når det irriterer deg at fuglene har begynt å synge igjen fordi de vekker deg om morgenen.

Rabbits and dogs, and the passing time

Det er veldig rart hvordan steder man har vært lenge blir en del av deg selv om du i utgangspunktet ikke liker å være der. Hvordan man savner ting man vet at man egentlig hatet, og drømmer om ting man ikke kan fordra. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med all denne plutselige og overdrevne friheten som jeg har lengtet etter og savnet.

Fyllereligiøs

Jesus døde ikke på korset for mine ugjerninger. Jeg vil være min egen frelser, min egen martyr. Jeg vil være engelen og djevelen, St. Peter og Lucifer. Hvordan jeg kan skrive slike ord, hvordan kristdommens guder sniker seg inn i meg og gjemsøker meg i søvne, det er et mysterium. Hvordan en uttalt ateist så lett kan miste sin fornuft, så lett gi seg hen til religionens tveeggede sverd, hvorfor har man ikke lenger kontroll på sitt eget hode?!? Så fort man løsner på jerngrepet om hjernen lurer det seg inn, tankene om gud, og synd og frelse og død. Disse gudene spiller et skittent spill, den frie viljen er slettes ikke så fri som man vil ha det til. Hvis den var det ville jeg ikke selv kunne bestemme at disse tingene skulle la meg være i fred? Hadde jeg levd i en bok kunne jeg ha hyttet med neven opp mot himmelen og forbannet gud, men dessverre er jeg et virkelig menneske. Selv min egen, trofaste hjerne har de vendt i mot meg! Og for hvilken grunn? Vil jeg ikke bare være enda en fortapt sjel? Enda et forpint legeme til helvetes porter?

Men jeg tror uansett ikke det spiller noen rolle, for om jeg dør i en seng av synd og sæd og blod, korsfestet av øyeblikkets gledesrus og gjennomboret av verdenstyggelighet, eller om jeg dør som en ren og pietistisk asket, om jeg roper til Herren i dødskrampen, alene og på knærne, og i armene på min frelser, så vil jeg likevel stå for hver eneste synd jeg noensinne har begått.

Fittepreik

I helgen av jeg på en slags fest, og vi var flere som satt og pratet og drakk øl. Jeg kom i skade for å søle øl eller et eller annet tåpelig, og på impuls utbrøt jeg ”Fitte!”. Da fikk jeg straks høre fra jenta ved siden av meg siden av meg at dette var dårlig feministisk praksis. Jeg lurte på hvorfor, hva som var kvinneundertrykkende med å bruke et lettere vulgært ord for det kvinnelige kjønnsorgan, men det kunne hun ikke svare på. Hun informerte meg om at det rett og slett ”bare var sånn”. Da synes jeg rett og slett det blir for dumt. Du kan ikke mene noe uten å ha noen som helst peiling på hvorfor du mener det. Jeg forstår tankegangen hennes, jeg har diskutert dette med meg selv opptil flere ganger. Hvis jeg bruker, ja, for eksempel fitte da som et banneord, vil det da være sexsistisk? På en måte ja, for det blir brukt i en negativ sammenheng, men er ikke dette bare å stenge seg selv inni enda et bur av tabuer?

Og er det greit hvis man bruker et klinisk og veldig lite vulgært ord som ”vagina” i den samme sammenhengen? Går det bra eller er det også sexistisk? Det er vel strengt talt ikke veldig mange som bruker vagina og cunnilingus i intime situasjoner inne på soverommet? Og kan en jente være sexistisk mot sitt eget kjønn? Vil en jente i noen som helst sammenheng egentlig bli oppfattet som sexistisk? Skal jeg være ærlig tror jeg ikke det.

Jeg merker at jeg reagerer hvis en gutt utbryter ”Fitte”, særlig hvis dette er noen jeg ikke vet hvor står kvinnepolitisk, fordi jeg ikke er sikker på hva han legger i det.. Det er bare et instinkt. Og hvis jeg hadde fått slengt ”Din jælva fitte” etter meg, da hadde jeg blitt forbanna, men er ikke det noe helt annet? Blir jeg ikke da rett og slett nedvurdert til et kjønnsorgan med ben? Det ligger liksom noe ekkelt i å være en fitte, noe billig og sleskt og skitten, hvis jeg hadde ropt noe lignende til en gutt hadde det ikkke hatt samme effekten. Her forstår jeg dette med dårlig feministisk praksis (som for øvrig er et helt forferdelig utrykk), så spørsmålet blir vel heller om dette er to sider av samme sak eller to helt forskjellige ting?

På en annen side banner jeg like mye når jeg vil utrykke noe positivt som negativt, du kan for eksempel høre meg si ”Fitte, for en bra film det var!”. Det sier vel strengt talt seg selv at jeg, som jente og panserfeminist, ikke mener dette utrykket negativt, jeg kunne like utbrutt ”Kuk!”, eller ”Pokker” eller ”Søren!” eller ”dærsken døtte!” (eller ”Pølsevev” eller ”pøkk” eller ”gå ta banen!”, ja, jeg tror dere har skjønt poenget nå). Hadde jeg vært klar nok i huet denne kvelden hadde jeg tatt opp diskusjonen og holdt en flammende apell, men med hodet så stappet fullt av diverse giftstoffer som mitt var sa jeg vel noe slikt som ”Det er min fitte og jeg nevner den så ofte jeg vil”, før jeg glemte hele greia og sovnet i et hjørne.