Hvis noen vet om noen som har fire døgnkort til Kongsberg Jazzfestival torsdagen og fredagen skal jeg personlig dukke opp hjemme hos vedkommende og danse Charleston. Med andre ord blir jeg veldig takknemlig.

Her om dagen så jeg en grevling

Jeg lurer på hva slags sommer dette blir, hva jeg husker, om den blir absurd, jeg håper den blir absurd. I fjor sommer, det var den sommeren de pusset opp fasaden til huset hans, så det var helt jævlig å overnatte der. Det var varme telt og varm øl, men også den sommeren André kjøpte xbox, og jeg tilbrakte hele dager i pysj med det første Splinter Cell-spillet. Det var den sommeren jeg endelig hadde vendt tilbake til livet mitt, men innså at det ikke var så bra som jeg husket, jeg ville helst vende tilbake til tilværelsen som innelåst og innestengt og borte fra alt. Fortsatt er jeg skuffet over livets mangel på ekstravaganse, jeg husket det som så mye mer.

Det var den sommeren jeg var på fylla med mamma for aller første gang, og jeg forelsket meg i hun kroatiske drinkedamen. Å være på druen med mor førte til en ekstrem ambivalens, men av en eller anne grunn gjentok det seg en gang på høsten. Da gikk vi oss vill i en park i Paris, og vi holdt på å bli arrestert mens jeg slo henne i hodet med et papprør. Den kvelden ble aldri nevnt igjen.

Vår, tralala vår

Det er sol og altfor varmt, øl i parken ved lønsjtider, solbrilleskille og is-te. Og jeg trives ikke særlig godt. Ting har vært altfor bra, og jeg har vært altfor glad. En tilstand av euforisk lykkerus fører i mitt tilfelle alltid til et uungåelig antiklimaks. Så mens de andre (vennene jeg for tiden ikke kan fordra) drar til Huk for å bade og drikke sprit, sitter jeg hjemme og drikker akkurat det samme, og venter på at juni skal bli borte.

Så trist, så trist det er å komme hjem fra ferie.

Spørsmålet er om denne personen virkelig er ekte.

Ved Lincoln sto en mann med hatt og sang opera, og jeg tenkte at det er fint å gå i byen edru selv om alle er drita fulle. Hele Torshov lukter sterkt av kebab i kveld, litt nærmere hjemme lukter det syriner og pollen og vår. Telefonen ringer men jeg tenker at det bare er dumt å ta den. Alle par holder hverandre i hånden nå, det pleier å irritere samtidig som det er fint. Jeg har av en eller annen grunn aldri kjæreste om våren, men på torsdag skal jeg til Budapest og derfor gjør det ingenting, selv om jeg håper gnagsårene fra i går har blitt borte til da. Utenfor Rosen sitter en sliten fyr med innsukne kinn og pistrete hår og spiller gitar mens han røyker rullings.