Hummer-biler

Er det en ting jeg virkelig morer meg over i dagliglivet er det folk med Hummer-biler. Jeg kan ikke noe for at jeg trekker litt på smilebåndet hver gang jeg ser et av disse dyrene av en bil med et bittelite menneske inni. Jeg forstår ikke helt funksjonen av en bil som er så stor at du må parkere litt opp på fortauet for å ikke blokkere veien. Som en venn av meg så godt formulerte det: "Den eneste unnskyldingen for å ha en Hummer må være hvis du har åtte barn og alle spiller kontrabass".

Sjokolade

I Chicago finnes det et sted jeg ville solgt sjelen min for å få besøke. Det er en liten sjokoladebutikk halvparten så stort som mitt kjøkken (og jeg har et veldig lite kjøkken), hvor de to eneste ansatte er noen nydelige gamle damer. Jeg vet ikke egentlig hvordan de ser ut, men jeg har sett for meg at de har krøllete, grått hår begge to og ser ut som søsken.

Jeg leste om butikken på internett for noen år siden, og det er ikke så veldig lenge siden jeg smakte denne sjokoladen for første gang. Sjokoladen de har der er verdens dyreste, men også verdens beste. De har helt ville smakskombinasjoner, som sjokolade med balsamico og oliven, men også mer vanlige smaker, som likevel overgår Spesial ganske lett. Når du er barn virker det logisk at ting som smaker godt hver for seg også må være godt i kombinasjon. Det var en stor skuffelse for meg å oppdage at scones med vaniljesaus og morrpølse egentlig var ganske heslig. Men produsenten av disse sjokoladene klarer å kombinere vidt forskjellige, nærmest parodoksale smaker i en så fulkommen balanse at, at, jeg ikke klarer å beskrive resultatet i ord. Det er kunst! Jeg er klar over at det høres absurd ut, men det smaker faktisk vakkert.

Jeg har funnet en ny yndlingsblogg, man kan finne den her. Den må ses og den må leses og den må hylles.