Poden min

Kjæresten min har latt sin Ipod mini gå inn i felleseien, noe jeg setter svært stor pris på. Mangelen på musikk i øret det siste året, har gjort at jeg har oppfattet altfor mange tåpelige samtaler mellom tåpelige mennesker, og jeg synes det er storartet å igjen kunne isolere meg i egne tanker. En tur med Oslos brede kollektivtilbud, fører sjeldnere til at jeg vil sprenge meg selv og hele bussen i filler, og jeg får nå aldri med meg beskjeder fra Sporveien om at nevnte brede kollektivtilbud er tregt og jævlig og irriterende.

Designet er så vanvittig bra at jeg nesten blir litt fuktig nedentil. Det eneste problemet er egentlig det at jeg aldri hører ferdig låter lenger for det ligger så mye på den som jeg har lyst til å høre på. Og iTunes, iTunes er et irritasjonsmoment. Jeg har blitt helt avhengig av et program som kunne vært skrevet av min senile nabo Lillemor. Det er så idiotisk at fingrene mine etser opp i det jeg åpner det, hjernen skriker etter å få dø, og lungene slutter å fungere. Men så er det dette designet da.

I dag gikk jeg forbi en svært sint dame. Hun sto og skrek til en parkeringsvakt som skulle til å bøtelegge henne for at bilen hennes blokkerte fortauet. Hun sa hun var i en krisesituasjon og spurte (vel, hun spurte ikke, hun kommanderte) han til å gjøre et unntak, men parkeringsvakten var en mann av sine paragrafer, og vek ikke en tomme for hva han mente var rettferdig. Kvinnen spurte til og med en tilfeldig forbipasserende, i min skikkelse, om jeg synes fortauet virket blokkert. Dette ville ikke parkeringsvakten ha noe av. Da utbryter kvinnen halvt skrikende, halvt spyttende, noe sånt som: "Jeg går til VG med dette her, jeg vil ha navnet og tjenestenummeret ditt, du kommer i VG!". Det er altså det den frie presse har blitt redusert til, noe man truer parkeringsvakter og andre pengeinnkrevere med.

Og Gud tilgav henne for hennes synder, ga henne internett, og vips var hun tilbake i paradis.

Det samler seg opp mye hat når man tar t-bane hver dag

Noe av det mest irriterende som finnes er folk som ikke forstår By. De er ekstra mange nå på høsten, innflyttere som oppfører seg som om de har bodd i en hule hele livet og blitt oppdratt av ulv og bjørn og det som verre er. Deres manglende evne til å forstå simple sosiale koder er overveldende. Dette merker man aller tydligst i kollektivtrafikken. For eksempel: Når en t-bane er full og noen skal av må de som står nærmest døren gå ut av t-banevognen for å slippe ut dem litt lenger bak. Når man derimot skal på en t-bane lar man de som skal gå av gjøre det før man selv stiger inn. Er det veldig vanskelig å forstå? En skulle ikke tro det.

Mangelen på internett gjør det vanskelig å holde verdensveven oppdatert på hva min skarpsindige, dyptpløyende hjerne klekker ut av onde planer og sylskarpe konklusjoner. Dette er trist, for jeg føler at akkurat nå, når absolutt alle mennesker med respekt for seg selv fører blogg, trengs jeg for å le av dem og fortelle dem at de skriver elendig. Og det lover jeg å gjøre også, jeg må bare drepe de riktige folka i NextGenTel først. Fram til da vil jeg blogge sporadisk og altfor sjeldent, men ta en titt på dette så lenge: Maddox.com