onsdag, april 11, 2007
The Mini Bottle Gallery
Hver gang jeg går til jobben (som jeg forøvrig sa opp i går, men det er en annen historie) går jeg forbi The Mini Bottle Gallery. Det gjør meg litt småirritert hver gang, for jeg kan ikke for mitt bare liv se behovet for et slikt museum. Et søk på nettet viser at "The Mini Bottle Gallery fikk "high score" fra Tv Norge i en museumskåring" (Allers nr 45 2006). Uten å på noen måte trekke Tv Norges dømmekraft i tvil: Er det bare meg som synes en utstilling av små flasker virker litt meningsløs? Hvem faen kunne tenke seg å besøke et slikt museum? Og sist men ikke minst; hvilken obskur rikmann har tatt seg råd til å åpne noe så tåpelig, og hvem i all verden gav ham ideen? Personen må jo være rik, da jeg nekter å gå med på at det er mye penger å hente i museumsvirksomhet generellt, småflasker spesielt (som vel må kunne regnes som en temmelig smal nisjé, også i museumsverdenen). Det mest irriterende er dog logoen. For de som ikke har sett den forestiller den en lystig, lubben flaske med flosshatt som kork, som nonchalant sjonglerer mindre flasker mens han smiler overdrevent.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Jeg har aldri sett noen mennesker inne der..
At det er lite marked for den hobbyen betyr ikke nødvendigvis at det er bortkastet. Alle trenger en koselig hobby som de kan fordype seg i. Noen samler på frimerker, noen samler på navlelo og jeg samler på kylling-tagging :)
og jeg samler på sukkerposer.
Jeg tipper vilt og gjetter at det er Christian Ringnes som eier museumet.
At man har en obskur hobby er en ting (da jeg var liten samlet jeg på kjøpesenterjulenisseskjegg). En annen ting er å ha penger til å faktisk åpne et museum hvor du stiller ut en hobby som er ganske intetsigende for alle andre enn deg selv. Og i tillegg vinner en museumskåring (Et kvartal unna ligger jo f.eks Astrup Fearnley-museet, men det er kanskje mer interessant med småflasker, jeg vet ikke).
Ja, forresten. Sukkerposer?
Ja. Du vet sånne man får på kaféer og sånn. Jeg aner ikke hvorfor jeg begynte, men det ble liksom en greie da. To år senere har jeg plutselig hundre forskjellige fra ni land (minst) tilsammen.
Legg inn en kommentar