Ikke stykkevis og delt

Litt etter litt blir jeg noe jeg tror er et dårlig menneske. Jeg tror ikke lenger på noen ting. Jeg tror at har man Nina Hagen og et glass Jãgermeister med is i, så har man egentlig alt man trenger. Jeg tror ikke på solidaritet, jeg tror ikke på å være snill, men jeg tror heller ikke på å være misantropisk og samfunnskritisk og sinna. Jeg tror ikke på å gå i demonstrasjonstog, jeg tror ikke på underskriftskampanjer, studiesirkler eller å være veganer. En etter en har de tingene jeg sto for bleknet, jeg mener fortsatt det samme, men jeg bryr meg ikke, jeg mener det ikke fullt og helt. Sakte men sikkert har jeg brutt ned hvert eneste prinsippfaste ben i kroppen min, og igjen står, ja, Nina Hagen og Jãgermeister. Det viktigste er at jeg har det bra, jeg skjønner ikke hvordan jeg kan sitte å si det, men det har blitt sånn. Det verste er at jeg trives med det.