Hjernen min er fortsatt innsauset i sprit, det var en idiotisk kveld og kroppen min føles død. Selvkontroll, kom til meg!

Off to the asylum in an old black Mariah

Okei, så har jeg blitt gal. Jeg står opp klokka seks hver dag, en og en halv time før jeg strengt talt må, for å ha god tid til å spise frokost, men hovedsakelig for å få meg med meg en kort øvingsøkt for skolestart. På søndag la jeg meg klokken åtte. Jeg har ingen penger og et utrolig lite kjøleskap med plass til sånn cirka en råvare av gangen, så middag er redusert til noe grusomt kjedelig, men samtidig rimelig absurd (i går besto middagen utelukkende av løk). Her om dagen la jeg meg til å sove på balkongen fordi jeg synes rommet mitt var for innestengt, og våknet klissvåt men fornøyd neste morgen. I det hele tatt skjønner jeg ikke helt hva jeg holder på med.

Faen, jeg savner å være skallet

Det finnes dager hvor jeg tenker at jeg kommer til å bli en stor musiker, en fantastisk komponist, og et godt og vakkert menneske. Også finnes det dager da jeg tror at Renna, Valka og Tranen er rett rundt hjørnet, og senere Plata, Skippergata, Oslofjorden. Men jeg er mest optimist, nå om dagen.

Feministene står i ledtog med Satan!

Tusen takk til Guri som videreformidlet denne siden. Det er jo helt vanvittig.

Jeg trenger virkelig en jobb. Virkelig. Når jeg står ved minibanken, er det ikke nok å gi meg tilbake kortet mitt, med en litt bister beskjed om at det ikke er noen penger å ta ut, neida, minibanken ser seg nødt til å rive seg løs fra fastmonteringen, og mens jeg, diskré og upåvirket prøver å forlate butikken sleper minibanken seg etter i et forrykende tempo og hyler "TOMT, TOMT!". Minibanken lager alt i alt ganske mye lyd, og det hele blir pinlig. Derfor prøver jeg å ikke betale så mye med kort. Ja, jeg trenger en jobb.

Første mai

Ut å gå i tog! Nå er dagen kommet da vi rike middelklasseunger går i første mai tog og synger Internasjonalen, mens den egentlige arbeiderklassen sitter hjemme og ser på fotball. Hipp, hipp, hurra!