Off to the asylum in an old black Mariah

Okei, så har jeg blitt gal. Jeg står opp klokka seks hver dag, en og en halv time før jeg strengt talt må, for å ha god tid til å spise frokost, men hovedsakelig for å få meg med meg en kort øvingsøkt for skolestart. På søndag la jeg meg klokken åtte. Jeg har ingen penger og et utrolig lite kjøleskap med plass til sånn cirka en råvare av gangen, så middag er redusert til noe grusomt kjedelig, men samtidig rimelig absurd (i går besto middagen utelukkende av løk). Her om dagen la jeg meg til å sove på balkongen fordi jeg synes rommet mitt var for innestengt, og våknet klissvåt men fornøyd neste morgen. I det hele tatt skjønner jeg ikke helt hva jeg holder på med.