I dag gikk jeg forbi en svært sint dame. Hun sto og skrek til en parkeringsvakt som skulle til å bøtelegge henne for at bilen hennes blokkerte fortauet. Hun sa hun var i en krisesituasjon og spurte (vel, hun spurte ikke, hun kommanderte) han til å gjøre et unntak, men parkeringsvakten var en mann av sine paragrafer, og vek ikke en tomme for hva han mente var rettferdig. Kvinnen spurte til og med en tilfeldig forbipasserende, i min skikkelse, om jeg synes fortauet virket blokkert. Dette ville ikke parkeringsvakten ha noe av. Da utbryter kvinnen halvt skrikende, halvt spyttende, noe sånt som: "Jeg går til VG med dette her, jeg vil ha navnet og tjenestenummeret ditt, du kommer i VG!". Det er altså det den frie presse har blitt redusert til, noe man truer parkeringsvakter og andre pengeinnkrevere med.