Når jeg blir gammel

Jeg har allerede begynt å øve meg på å bli gammel. Jeg begynte å drikke kaffe tidlig for å stoppe veksten, slik at jeg er sikker på å ikke bli en underlig, høy, olding (de høye er oldinger mens de lave er søte, i begge tilfeller svært umyndigjorte). Dette var strengt talt kun fordi farmoren min (en underlig høy, olding som aldri helt ser ut til å dø, noe jeg er veldig glad for i og med at hun er aldeles nydelig) alltid tilbød meg kaffe, og jeg ble selvfølgelig nødt til å svare ja for å virke voksen selv om jeg syntes det smakte piss, noe som er veldig logisk inne i hjernen til en 8-åring.

Jeg har dessverre ingen hatter enda, men noen gammel dame-skjørt, og et tannglass jeg skal putte gebisset mitt i. Jeg har til og med øvd på å ta vademekum (for det bruker gamle mye) i bunnen og blande ut med vann så jeg kan putte tennene oppi.
Når jeg er gammel får jeg sitte på bussen uansett, jeg kan danse full på bordene på resturanter uten at noen skjeller meg ut, for de regner med at jeg er senil, og jeg kan synge høyt og falskt og uhemmet mer eller mindre hvor som helst. Jeg skal synge "Jeg vil male hele verden kjære mamma" ganske mye, men sikkert litt andre ting også. Gerswin blant annet. Og Edith Piaf. Jeg skal sitte og late som om jeg strikker, men egentlig kan jeg ikke strikke, jeg har bare strikkepinner for å stikke forbipasserende i ryggen. Også skal jeg fråtse i Troika, Kongen av Danmark, kamferdrops og polkagriser, særlig på kvelden uten å pusse tennene etterpå, slik at den ene tannstubben jeg har igjen også faller ut. Jeg skal klage over gikta, brekke lårhalsen vær eneste vinter, og bruke stokk og brodder under skoene. Brodder brukte jeg for øvrig for første gang som 7-åring, det året jeg og min bestevenn Malin bestemte oss for at nå skulle vi ikke gli på isen med sherokksene våre mer, og dermed ønsket vi oss brodder til bursdagen. Mine var altfor store, og jeg fant fort ut at jeg kom til å angre på tapt barndom hvis jeg sluttet å gli på isen allerede da.

Kanskje noen vil påstå at jeg romantiserer alderdommen, noe de mest sannsynlig har rett i. Jeg synes dog at dette er en langt hyggeligere alderdom å planlegge enn den hvor mine nærmeste plasserer meg på et eldresenter der jeg deler rom med en jeg hater, og må ligge i min egen avføring i dagesvis før noen har tid til å gjøre noe, og dessuten spise grøt nesten hver dag. Nei, da vil jeg heller antaste fremmede 20-åringer, drikke tørr sherry dagen lang, og kanskje innimellom gå en tur på bingo.