The light at the end of the tunnel has been temporarily extinguished
søndag, juni 24, 2007
Jeg har nyklipte tånegler og Ayn Rand og veldig mye myggolje og i morgen drar jeg. Er det feil å hovedsaklig glede seg til å sitte på toget å lese når man skal på interrail?
Går ikke alle gjennom en - forhåpentligvis kort periode med Ayn Rand? Heldigvis erfarer man at det er andre bøker som er mer verd å lese. Men, - jeg husker at bøkene hennes dro meg inn. Så får vi høre etter ferien om det er andre bøker som har dukket opp.
Tror i grunnen aldri jeg har lest en bok jeg virkelig ha likt for saa aa gaa inn i en ny periode og forkaste den fullstendig. Jeg har paa ingen maate mutert til en av objektivismens apostler, jeg bare synes, rent bortsett fra de evinnelige og temmelig intetsigende sexscenene, at hun skriver knakende bra. Og ingen kan komme aa si at det ikke er litt gjevt aa lese Atlas Shrugged om bord paa et tog.
Det er godt å se at litteraturpolitiet holder oppsikt, slik at man umiddelbart vet hva man bør og ikke bør lese.
Det er også fint at man kan få satt originalbloggeren i en passende bås - akkurat nå er hun i en tåpelig, men "forhåpentligvis kort" fase. Snart vil hun nok "heldigvis erfare" at det finnes bedre litteratur!
At man ser på sin barndoms heltediktning med litt andre øyne ettersom man blir eldre kan jeg være enig i, men det forandrer ikke at det på det gitte tidspunkt var knakende god litteratur, og fremdeles vil være det for unge i fremtiden. Jeg vil snarere introdusere mine barn for litteratur via "Brødrene Løvehjerte" (utmerket bok) enn "På sporet av den tapte tid" (utmerket bok, men noe mer langdryg), for å si det sånn.
Haha, det må da være åpenbart at enhver god forelder introduserer barna sine for Proust lenge før Pippi Langstrømpe og sånt tull! :)
Og ja Erlend, i forhold til Hardyguttene: Jeg tror jeg var en rar unge, men jeg ønsket meg først Snorres Kongesagaer til 9-årsdagen min, og Shakespeares samlede året etter, jeg leste det sakte, men jeg elsket det. Og selv om jeg ved lesning senere nok har fått mer ut av det enn jeg gjorde da, var dette forsatt mine største leseropplevelser i barndommen, og er litteratur jeg i aller høyeste grad fortsatt bærer med meg. Også de andre bøkene jeg var glad i; Narnia-bøkene, Roald Dahl og Ole Brumm, det er litteratur jeg stadig vender tilbake til og stadig setter stor pris på. Med unntak av en eller to utgivelser fra Penny-klubben kommer jeg ikke på noen eksempler på litteratur jeg først har elsket, og så senere forkastet, selv som veldig ung.
Men på en annen side: jeg abonnerer fortsatt på Donald. Jeg leser ikke bare murstener, min smak innen litteratur er hverken "voksen" eller "korrekt", men jeg håper inderlig den aldri blir det heller.
6 kommentarer:
Det er feil hvis man skal lese Ayn Rand.
Går ikke alle gjennom en - forhåpentligvis kort periode med Ayn Rand?
Heldigvis erfarer man at det er andre bøker som er mer verd å lese.
Men, - jeg husker at bøkene hennes dro meg inn.
Så får vi høre etter ferien om det er andre bøker som har dukket opp.
Tror i grunnen aldri jeg har lest en bok jeg virkelig ha likt for saa aa gaa inn i en ny periode og forkaste den fullstendig. Jeg har paa ingen maate mutert til en av objektivismens apostler, jeg bare synes, rent bortsett fra de evinnelige og temmelig intetsigende sexscenene, at hun skriver knakende bra. Og ingen kan komme aa si at det ikke er litt gjevt aa lese Atlas Shrugged om bord paa et tog.
Jeg har definitivt forkastet «Hardyguttene». Bare så dét er sagt. ;-)
Det er godt å se at litteraturpolitiet holder oppsikt, slik at man umiddelbart vet hva man bør og ikke bør lese.
Det er også fint at man kan få satt originalbloggeren i en passende bås - akkurat nå er hun i en tåpelig, men "forhåpentligvis kort" fase. Snart vil hun nok "heldigvis erfare" at det finnes bedre litteratur!
At man ser på sin barndoms heltediktning med litt andre øyne ettersom man blir eldre kan jeg være enig i, men det forandrer ikke at det på det gitte tidspunkt var knakende god litteratur, og fremdeles vil være det for unge i fremtiden. Jeg vil snarere introdusere mine barn for litteratur via "Brødrene Løvehjerte" (utmerket bok) enn "På sporet av den tapte tid" (utmerket bok, men noe mer langdryg), for å si det sånn.
Haha, det må da være åpenbart at enhver god forelder introduserer barna sine for Proust lenge før Pippi Langstrømpe og sånt tull! :)
Og ja Erlend, i forhold til Hardyguttene: Jeg tror jeg var en rar unge, men jeg ønsket meg først Snorres Kongesagaer til 9-årsdagen min, og Shakespeares samlede året etter, jeg leste det sakte, men jeg elsket det. Og selv om jeg ved lesning senere nok har fått mer ut av det enn jeg gjorde da, var dette forsatt mine største leseropplevelser i barndommen, og er litteratur jeg i aller høyeste grad fortsatt bærer med meg. Også de andre bøkene jeg var glad i; Narnia-bøkene, Roald Dahl og Ole Brumm, det er litteratur jeg stadig vender tilbake til og stadig setter stor pris på. Med unntak av en eller to utgivelser fra Penny-klubben kommer jeg ikke på noen eksempler på litteratur jeg først har elsket, og så senere forkastet, selv som veldig ung.
Men på en annen side: jeg abonnerer fortsatt på Donald. Jeg leser ikke bare murstener, min smak innen litteratur er hverken "voksen" eller "korrekt", men jeg håper inderlig den aldri blir det heller.
Legg inn en kommentar