Litt om alt

Jeg er så full av ingenting for tiden at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, det er en så vanvittig paradoksal følelse, og jeg vet ikke helt hvordan man takler sånt. Det er en slags euforisk melankoli, det er ikke savn, men det er noe som mangler likevel. Jeg driver å skriver et stykke som jeg tror kan bli jævla bra, men jeg skjønner ikke hva det handler om eller hva jeg driver med. Det føles som å være kronisk stein (og jeg liker det litt). Jeg er full av selvtillit, men jeg bruker det ikke til noe.