Hurra for livet!

Det hele begynte i går kveld. Leselampen min eksploderte da jeg skulle tenne den for å lese en bok. Jeg glemte den ene saksofonen på veien ut. Jeg gikk inn for å hente saksofonen, og glemte brusboksen jeg hadde i hånda 2 sekunder før. Da jeg skulle gå av trikken gikk karabinkroken på den ene saksofonbagen i stykker, og den falt ned i det dørene åpnet seg. Da jeg skulle plukke den opp mistet jeg telefonen min, og den trillet under noens ben. Det var såvidt jeg fikk samlet sammen tingene min før trikken kjørte videre. I dag morges våknet jeg og var kvalm. Jeg hadde altfor tung veske, og saksofonbagen var umulig å bære, da den jo gikk i stykker i går. Jeg kom for sent til prøve i første time, fant ingen blyant og brukte masse tid på å rote rundt etter noe å skrive med. Etter å til slutt ha funnet en fikk jeg også låne blyantspisser, men den mistet jeg på gulvet, og jeg brukte enda noen sekunder på å finne den igjen. Prøven gikk dårlig. Etter lunsj viser det seg at vår lærer i ensembleledelse har dratt til Tenerife, og vikaren har enorm snurrebart. Blir satt ut av snurrebarten. Jeg ble selvfølgelig den tilfeldige utvalgte til å lede koret med kyndig hånd gjennom Bellmanske strofer. Jeg ble grusomt nervøs og klarte ingenting, det hele endte med at bartemannen sto bak meg og løftet armene mine rundt omkring. Altså ingen suksess. Øving etter skolen gikk dårlig. Dessuten er jeg syk og tett i nesen. Og på vei inn døren hjemme falt navneskiltet jeg arvet etter min morfar av nøkkelknippet.