Det er aldri noen som helt tror på barndomshistoriene mine, og det har jeg heller aldri helt forstått. Visst er mange av de ville og rare, men det er jo sant. Med årene har jeg sluttet å bry meg om at jeg ikke blir trodd, for sannheten er at uansett om folk tror jeg lyver kan man ikke unngå å bli rørt eller glad eller bare le når man hører om livet mitt. Mine barndomsminner er best.