Å, jeg har blitt så vanvittig glad i natten at jeg klarer ikke sovne fra den. Disse få timene i døgnet hvor jeg virkelig slapper av, de er så kjære for meg at jeg er villig til å gi opp nesten alle døgnets mindre hyggelige timer i bytte. Bøker blir lest, tanker tenkt, og skuldrene mine senkes mens jeg inntar mitt nå sedvanlige lille nattmåltid. Dagene er innholdsløse, fjerne og tomme, men natten! Te hjelper mot kulda (radiatoren har gått i stykker), og ensomheten stikker, men ikke på langt nær like mye som på dagen. Stearinlys og peis tar brodden av barndommens ekle monstre, det finnes medisiner mot alt bare klokka har passert tolv. Jeg lar være å pusse tennene fordi det fortsatt får 5-åringen i meg til å føle seg tøffere enn toget.