Kong Alkohol

Alkoholen er en lunefull ting. Det slutter aldri å forundre meg at den kan forandre meg, en litt bitter, men stort sett ganske oppegående verdensborger, til et slags dyr, en imbesil moron hvor alt intellekt forlengst har skrumpet inn til en pøl av forfall. Og likevel synes jeg det er nettopp det som er så storartet, hvordan jeg plutselig liker alle mennesker som sier hei til meg, akkurat som et barn blir jeg bestevenn med nærmest hvem som helst. Nå oppstår det jo selvfølgelig endel pinlige situasjoner i det rusen forsvinner, for plutselig har jeg inkludert en haug med mennesker jeg virkelig ikke kan fordra i vennekretsen. Dette har jeg foreløpig løst ved å bare passe på å alltid være full når jeg omgås visse mennesker.