torsdag, mai 05, 2005
Jeg vil skrive rare, korte innlegg, om damer som får diskokuler i hodet og dør, om folk med rare ansikter og sure smil. Jeg vil skrive om middelaldrende Telenor-damer som prater om "Bitches and hoes" på vei til jobb, og andre ting jeg kan gå å humre over i ukesvis uten at noen andre forstår hvorfor. Jeg vil være intern med meg selv om bruke dagene til å ligge i en underlig døs hvor virkelighet og fantasi sklir inn i hverandre til en underlig grøt. Jeg tror jeg vil prøve å ignorere virkeligheten litt så kanskje den forsvinner av seg selv.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Min erfaring med virkeligheten er at den nekter å forsvinne. Jeg har i årevis gjort iherdige forsøk på å slippe unna, men hittil har jeg slett ikke hatt hellet med meg.
Det beste jeg vet, nesten, er å ligge i sengen og bare døse inn og ut av drømmeland. Da tvinnes alle de reelle tankene mine sammen med drømmene, og det hele blir til en absurd grøt av deilig forvirring. Og så våkner jeg og lurer på hvorfor i all verden jeg hadde på meg klokke i drømmen. Alt det andre vakre har gått tapt, og det jeg sitter igjen med er en tåpelig undring over en sølvklokke på venstre arm. Klokke og trikk, klokke og trikk.
Jaså, din snilebosse. Jeg tar dette som en hyllest snarere enn et plagiat. Når det er sagt vil jeg gjerne høre mer om Telenor-damene.
Har jeg plagiert deg? På hvilken måte? I så fall må jeg bare beklage.
Legg inn en kommentar