skip to main |
skip to sidebar
Den er underlig denne følelsen man får innimellom, følelsen av å nærmest renne over av ting å si, men uten å få fram et eneste ord. Melankolien burde kunne brukes til noe, burde ha en funksjon, burde kunne analyseres og skrives ned, men i stedet er det helt, helt stille inne i hodet. Tomt.
2 kommentarer:
Melankoli er ikke alltid like skapende nei. Forøvrig et fint ord - dette er hentet fra caplex: melankoli (av gr. melas, genitiv melanos, svart, og khole, galle), svartsyn, tungsinn. Ordet henger sammen med den forestilling folk i oldtiden hadde om de fire såkalte kroppsvæsker (blod, slim el. lymfe, gul og svart galle) og deres innvirkning på sinnstilstand og temperament. Et overskudd av svart galle førte etter deres oppfatning til svartsyn og tungsindighet.
Jeg er en sucker for ordforklaringer og fortellinger om gamle ord. Jeg er forøvrig litt uenig med caplex om betydningen av ordet melankoli (litt dumt å være uenig med en ordbok om betydningen av et ord men), for meg er melankoli når du ikke er ordentlig trist, heller lengter etter å være det. Ja. Man blir jo gjerne melankolsk når det regner f.eks, men det gjør deg jo ikke nødvendigvis svartsynt eller tungsindig.
Legg inn en kommentar